Innledning

Hvordan vi handler avhenger av hvordan vi forstår situasjonen vi er i. Våre forståelser virker ofte åpenbare for oss, som om de ble gitt av situasjonen selv. Men folk kan komme til svært ulike forståelser, avhengig av hvilke aspekter av situasjonen de legger merke til og hvordan de tolker det som skjer. Slutningsstigen er en modell for trinnene vi bruker for å forstå situasjoner slik at vi kan handle. Den hjelper oss å tenke over vår egen tenkning og å koordinere vår tenkning med andre.

I. Tilgjengelige data

Tilgjengelige data: Alle direkte observerbare data som omgir oss i dagliglivet, inkludert hva andre sier, toneleie og kroppsspråk, statistiske resultater fra undersøkelser, møtereferater regnskapstall og så videre.

Et eksempel kan være at Per responderer på sin kollegas forslag ved å å si på en rolig måte «Det høres ut som en fornuftig måte å se det hele på.»

II. Velge data

Velge data: Fordi vi ikke er i stand til å ta innover oss og fokusere på all tilgjengelig data, tar vi noen ganger bevisste valg om hvilke data vi skal velge og hva vi skal ignorere. Ofte skjer denne utvelgelsesprosessen underbevisst.

Eksempel: Du legger merke til at Per er rolig når han forklarer, og deretter beskrev forslaget som «en fornuftig måte å se situasjonen på.

III. Parafrasere data

Parafrasere data: Når dataene vi velger har med menneskelig interaksjon å gjøre, inkludert muntlig språk, skriftlig kommunikasjon og gest, uttrykker vi deretter i egne (usagte) ord hva personen sier eller gjør. Denne parafraseringen skjer mens vi lytter og er grunnleggende for hvordan vi tolker betydningen av folks handlinger.

Eksempel: Du sier til deg selv, «Per sier at det er et problem med forslaget mitt. Selv om det han sier er rasjonelt, tar han ikke hensyn til de følelsene som er involvert.»

IV. Benevne det som skjer

Benevningsteget er en fortsettelse på tolkningsprosessen ved å karakterisere det som skjer som tilhørende en mer generell kategori.

Eksempel: Du karakteriserer Pers handlinger som «Å ha tvil om forslaget mitt og å forsøker skjule eller holde tilbake innholdet i det.»

V. Forklare/evaluere det som skjer

Forklare/evaluere det som skjer: Etter å ha benevnt det som skjer, forklarer vi deretter hvorfor det skjer ved å trekke på vår erfaringsbaserte og lagrede kunnskap om årsakssammenhenger. Vi kan også vurdere det som bra eller dårlig ved å bygge på vårt verdisystem.

Eksempel: Du vurderer at «Per er ubekvem med konflikter og hindrer, på en høflig måte at vi hjelper ham med dette.»

VI. Beslutte handlingsplan

Basert på hvordan vi forklarer og/eller vurderer det som skjer, og ved å trekke på vårt repertoar av handlinger, bestemmer vi oss for hva vi skal gjøre.

Eksempel: Du bestemmer deg for å slutte å komme med nye forslag.

VII. Refleksjonsløkke

Våre antakelser, verdier og tro påvirker hvordan vi velger data, tolker hva som skjer, og bestemmer hva vi skal gjøre. Våre tolkninger og beslutninger tilbakekobles deretter for å forsterke (vanligvis) våre antakelser, verdier og tro. Vi handler på grunnlag av våre tolkninger, og våre handlinger påvirker hvilke data som er tilgjengelige for oss. Så våre måter å forstå og handle i verden på skaper et selvforsterkende system som isolerer oss fra alternative måter å forstå på.

Våre antakelser, verdier og tro påvirker hvordan vi velger data, tolker hva som skjer, og bestemmer hva vi skal gjøre. Våre tolkninger og beslutninger tilbakekobles deretter for å forsterke (vanligvis) våre antakelser, verdier og tro. Vi handler på grunnlag av våre tolkninger, og våre handlinger påvirker hvilke data som er tilgjengelige for oss. Så våre måter å forstå og handle i verden på skaper et selvforsterkende system som isolerer oss fra alternative måter å forstå på.

VIII. Å bruke slutningsstigen

Påvirkningen av å klatre opp stigen:

– Våre egne konklusjoner virker åpenbart riktige for oss.

– Mennesker kan nå, og når ulike konklusjoner. Når de ser hver sin konklusjon som åpenbar, føler de ikke behov for å forklare hvordan de kom frem til dem.

– Mennesker ser de ulike konklusjonene til andre som åpenbart feil, og finner opp grunner for å forklare hvorfor andre sier ting som er åpenbart feil.

– Når mennesker er uenige, kaster de ofte konklusjoner mot hverandre fra toppen av sine egne stiger, noe som gjør det vanskelig å løse uenigheter og lære av hverandre.

Generelle retningslinjer:

– Legg merke til dine egne konklusjoner som konklusjoner basert på dine slutninger, ikke som selvinnlysende fakta.

– Anta at din resonnement-prosess kan ha feil som du ikke ser.

– Bruk eksempler for å illustrere de dataene du velger som fører til dine konklusjoner.

– Parafraser (høyt) betydningene du hører i det andre sier, slik at du kan sjekke om du forstår riktig.

– Forklar trinnene i tenkningen din som tar deg fra de dataene du velger og betydningene du parafraserer til konklusjonene du kommer til.

– Spør andre om de har andre måter å tolke dataene på eller om de ser mangler i din tenkning.

– Anta at andre kan nå ulike konklusjoner fordi de har sin egen stige av slutninger med en logikk som gir mening for dem.

– Spør andre om å illustrere de dataene de velger og betydningene de parafraserer.

– Spør andre om å forklare trinnene i tenkningen deres.