Språk skaper virkelighet. Språk påvirker oss. Men hvordan påvirker det oss?

En nylig oppsummering av studier på språk konkluderte med at språket en vokser opp med spiller en sentral rolle i å forme ens tanker, endre våre oppfatninger og skape egen virkelighet (S. Matatov, International Collegiate Journal of Science 2021).

I. Språket på arbeidsplassen

På samme måte spiller språket vi omgir oss med på arbeidsplassen en rolle i å forme samarbeid, beslutninger eller arbeidsglede. Galgenhumor eller et rosende ord kan for eksempel smitte oss med positive følelser som glede, som igjen kan gjøre oss trygge.

Språkets evne til å skape trygghet skaper også et mulighetsrom for utvikling og læring. Samtidig kan språket ha en slagside også, som medfører utrygghet, tilbaketrekning eller konfrontasjon.

II. Sikre en respektfull og konstruktiv kommunikasjonsform

Hvordan sikrer man et arbeidsmiljø med respektfull kommunikasjonsform? I vårt arbeid med å støtte virksomheters kulturutvikling ser vi at det er klokt å være bevissst kommunikasjonsformen. Og at denne kan påvirkes av flere forhold i en virksomhet.

For eksempel kan uklare roller eller utydelig mål bidra til dårlig kommunikasjonsform. Eller rutiner som i for stor grad har en juridisk språkdrakt, uten å vektlegge menneskelige verdier og behov. Upresis eller uriktig språkdrakt kan øke risikoen for kommunikasjonsproblemer.

III. Medarbeider kan ikke ta ansvaret for formuleringene

Noen ganger vet ikke medarbeider selv hva de skal kalle sine opplevelser, og hva slags merkelapper opplevelsen(e) har. I slike situasjoner er det etisk riktig å være bevisst som arbeidsgiver og leder, hvilket språk man velger å ramme situasjonen inn i.

Evner hver enkelt å utforske mulighetene for ivaretakelse av relasjonelle forhold, den psykologiske kontrakten, selv når forholdet har juridiske sider?
 
For eksempel kan det være vanskelig å tidlig få tilskrevet merkelappen «å stå i en konflikt», når man i realiteten mener det er problemer med samarbeidet. Eller at man defineres som en part, når man i realiteten er en ansatt med vonde opplevelser i bagasjen.

IV. Fort gjort

Det er fort gjort å kalle en uenighet for konflikt eller til og med en (personal) sak. Da kan man lett bli forledet til å saksbehandle uenigheten å enda verre hoppe bukk over kildene til uenigheten. Dette er risikoen juridisk metode har.
 
Saken eller partene skal undersøkes eller granskes. Språket gjør da at man lett faller i fellen av å forenkle en situasjon som inneholder mer kompleksitet. Sluttresultatet kan bli mer lidelse, nullsumspill og blindgater.

I konfliktsituasjoner er det viktig å kontrollere følelsene og unngå aggressivitet. Ved samtidig å bevisst bruke respektfullt og ikke-dømmende språk kan man skape en atmosfære som fremmer dialog og samarbeid.

VII. Avslutning

Nøgd hjelper til med å forstå kompleksiteten når samarbeidet er vanskelig. Nøgd sine verktøy bistår også med å skape et språk som muliggjør bedre forståelse av situasjonen.

Språkbevissthet etablerer et potensiale for forsoning, men også organisatorisk læring som kan forebygge konflikteskalering.