26. juli 2023

Konflikthåndtering basert på bruk av system dynamikk

Bakgrunn

Dette er en oppsummering av artikkelen «Conflict management through the lens of system dynamics», skrevet av M. A. Cronin og K. Bezrukova.

I. Bakgrunnen for artikkelen

Konflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet utgjør et betydelig forskningstema, men dens dynamiske natur blir ofte oversett. Konfliktdynamikken refererer til hvordan konflikten endrer seg og utvikler seg over tid. Tidligere forskning på konflikt har fokusert på å kategorisere ulike typer konflikter, men det har vært begrenset forståelse for de dynamiske prosessene som er involvert. For å løse dette gapet, foreslår forfatterne å bruke et rammeverk kalt systemdynamikk (SD) for å studere konfliktdynamikk mer omfattende.

II. Forsknings artikkelens bidrag

Forfatterne gjennomgår hvordan konflikt har blitt studert på ulike analysenivåer, inkludert gruppe-, dyadiske og individuelle nivåer. De hevder at konflikt oppstår når folks atferd forstyrrer hverandres mål og understreker at konflikt er iboende dynamisk. De diskuterer nøkkelbegreper knyttet til konfliktdynamikk, som endring og tilbakemelding. Videre beskrives mangel på bevegelse eller aktivitet, spesielt når bevegelse eller aktivitet er ønsket eller nødvendig. Dette i sammenheng med beskrivelsene «stocks» og «flows», og hvor forståelse av begrepene knyttet til konflikter kan forbedre vurderingene.

Forklaringen er at «stocks» har treghet – det ene vil endre seg fra sitt tidligere nivå til nytt nivå, og nivået bestemmer effekten på andre faktorer. For eksempel kan Pers frustrasjonsnivå være en «stock» – det påvirker måten Per reagerer på Lise, og dets nåværende nivå begrenser dens nivå ved neste hendelse (eller til og med episode). «Flows» har derimot ikke treghet; de er endringshastigheter. For eksempel kan mengden informasjon som Lise gir som svar på Pers mening være en flyt – informasjonen som gis kan endre Johns frustrasjonsnivå på den ene eller andre måten, men mengden informasjon Lise deler trenger ikke være begrenset av hvor mye hun delte på sist gang.

III. Avslutning og råd for videre forskning

Avslutningsvis understreker forfatterne behovet for konfliktforskning for å ta mer hensyn til konflikters dynamiske natur og tar til orde for bruk av rammeverk som SD for å fange opp denne dynamikken. De hevder at ved å forstå hvordan konflikten endrer seg og utvikler seg over tid, kan forskere få en mer omfattende forståelse av dens innvirkning på individer, grupper og organisasjoner.

Forfatterne foreslår at konflikter involverer ulike faktorer, som oppgavekonflikt og relasjonskonflikt, som samhandler og endrer seg over tid. De foreslår å representere konflikter som et system med beholdninger (nivåer av ulike typer konflikter), strømmer (prosesser som fyller eller tømmer disse nivåene) og hjelpemidler (faktorer som påvirker strømmene). Forfatterne fremhever utfordringene ved å studere konflikter, inkludert å måle deres dynamiske aspekter og identifisere meningsfulle forskjeller i deres utvikling over tid. De diskuterer potensialet ved å bruke nye teknologier, for eksempel atferdssporing med teaminteraksjonssensorer, for å samle data om konfliktdynamikk. De foreslår også å bruke simuleringer og matematiske funksjoner for å analysere og sammenligne evolusjonære trender i konflikter. Avslutningsvis gir artikkelen retningslinjer for bruk av SD-tilnærmingen til å studere konflikter. Disse inkluderer å identifisere endogene faktorer i konfliktsystemet, vurdere tidsskalaen og tregheten til konflikter, og utforske meklings- og moderasjonseffektene av ulike grep som tas. Forfatterne foreslår at bruk av SD-perspektivet kan tilby ny innsikt og forbedre vår forståelse av konflikter og deres dynamikk.

IV. Erfaring fra praksis

Vår erfaring er at en god og oftest riktig holdning er å forstå det innmeldte forhold rundt konflikten som symptomet på bakenforliggende fenomener. Dette gjelder også i arbeidsmiljøsituasjoner hvor de innrapporterte forhold indikerer brudd på intern policy eller arbeidsmiljøloven. Grunnen er at medarbeideres frustrasjon ofte knytter seg til bakenforliggende forhold i virksomheten som kan være mer skjult i fravær av en grundigere analyse som dynamisk systemteori tillater. En god holdning er å tenke at den initiale problemformuleringen er symptomet på noe annet. Dynamisk systemteori danner grunnlaget for en grundig analyse ved at den «ser» på hele virksomheten og potensielle konfliktdrivende årsaker. Utover oppgave og relasjonskonflikt som var undersøkt her, kan det være for eksempel være mange andre forhold som driver konflikten. Det kan for eksempel være følelsen av organisatorisk (u)rettferdighet, leders evne til å følge opp, bruken av avvikssystemer, kompetanse knyttet til konflikthåndtering m.m.

V. Referanse

Cronin, M.A. & Bezrukova, K. (2019). Conflict management through the lens of system dynamics. Academy of Management Annals, 13(2), 770-806. https://journals.aom.org/doi/10.5465/annals.2017.0021

Hva er systemdynamikk (SD)?

Systemdynamikk (SD), eller integrert systemtilnærming forklarer teoretisk rammene som bør benyttes i praksis når analyse av konflikt på arbeidsplassen gjøres med dynamisk systemteori.

Hva er oppgavekonflikt?

Oppgavekonflikt kan dreie seg om lederes eller medarbeideres uenigheter knyttet til innholdet, gjennomføringen og målet for oppgaven. Oppgavekonflikter kan oppstå på idestadiet eller knytte seg til strategier på ulike nivåer.

Hva er relasjonskonflikt?

Relasjonskonflikt handler om arbeidstakeres kjemi, syn på innsats som gjøres, status i organisasjonen. Ved relasjonskonflikt oppstår ofte stress, frustrasjon og distansering gjennom tilbaketrekning.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du liker kanskje også

Hastehjelp!

Hastehjelp - kontakt oss nå for bistand i arbeidsmiljøet

Trenger du strakshjelp til konflikthåndtering?

Vi kan raskt hjelpe med å finne en løsning.

Klikk her